Takk for mange trivelige sammenkomster i familien og ved tilfeldige treff over en kopp kaffe. Det ble noen besøk på Sparbu, men enda flere etter du flyttet til Levanger med din Gustav. Etter du ble alene, kunne vi ta deg med på bilturer til Klæbu og Meråker, og spise en middag med oss her i Momarka. Vi kunne snakke om hvordan det var å vokse opp i en stor familie, om det å ut tidlig for å tjene til livets opphold. Du lærte oss mye med dine livserfaringer, takk for alt du var for flere enn oss. Hvil nå i fred Borgny - minnene lever videre!
Avslutter med et vers av Einar Skjæraasens Hymne:
Vinden har sin sti å vandre,
bølgen har sin vei å gå,
vår og sommer, høst og vinter
skifter i det minste strå,
gledens tid og sorgens time
har sin bolig i hvert sinn.
Lovet være HAN som åpnet
første le og siste grind.
Våre varme tanker går til familien - klemmer.
Kære oldemor/Borgny
Da jeg hørte om din rejse her fra, blev jeg ikke ked af det, men glad og lettet, for nu skal du ikke leve i smerte og uvished længere.
Det fik mig til at bryde sammen, at du var den sidste oldeforælder, jeg havde som var i live. Jeg indså, at jeg ikke længere kan besøge nogen af jer, det er i sig selv værd at sørge over.
Du var den jeg var mest knyttet til, selvom vi ikke kendte hinanden længe.
Du gav mig en af de dybeste smerter jeg har følt, da du betroede dig til mig, inden demensen helt havde overtaget.
Du delte din smerte og jeg ønsker ingen den smerte, du følte i det øjeblik, jeg er evigt taknemmelig for, at den smerte nu er taget fra dig.
Du var en del af de sidste grin med Otto og det føles som om at jeg har mistet ham igen, to tab på en gang.
Jeg elsker dig, savner dig og er evigt taknemmelig for de stunder vi fik sammen.
Zam-Sqye(Liza)
Tusen takk for all kjærlighet og omsorg. Takk for all støtte, og all hjelp :) Du vil alltid ha en egen plass i hjerte mett og tida på Sparbu vil alltid være en kjær del av oppveksten min!
Du vil bli savna kjære mormor