Her er diktet som Øystein (storebror) avsluttet sin tale i kirken med:
Stå ikke ved min grav og gråt,
jeg er ikke der.
Jeg er vinden som blåser i Skjækra,
og bølgene du hører skvulpe i fjæra.
Jeg er det milde høstregnet som møter deg på turen,
og vårsola som varmer deg under middagsluren.
Du kan se meg i mammas kloke blikk,
og høre meg i tantes sangteknikk.
Du finner meg i pappas vennlige smil,
og i onkelbarnas saltoer til 20 i stil.
Jeg har en enebolig i hjertet til mormor,
og en leilighet i sjela til hver storebror.
Jeg har også fast sengeplass hos alle vennene mine,
og jeg lever videre når de forteller om meg i historiene sine.
Så stå ikke ved min grav og gråt.
Jeg er ikke der.
Du finner meg ikke i sorg eller tvil,
let heller etter meg - i det gode liv.
(Basert på diktet «Do not stand by my grave and weep» av Mary Elisabeth Frye)
Hvil i fred
Hvil i Fred<3
Vår flotte sønn hadde i mange år sin jobb i Forsvaret og Hæren. Nå er han sivilist.
For oss forsvarsforeldre er ofte den store skrekken at den unge skal velge å gå i skarpe oppdrag. Bli skadet eller dø....
....og så skjer det verst tenkelige, Sigve - i ditt nærmiljø og på din fritid.
Meningsløst.
Til minne om Sigve. Vi husker deg som en trivelig og blid gutt som gjerne kom i veggen og klatret skoa av oss andre. Vår dypeste medfølelse til de etterlatte.
En gave til Redd Barna overføres på vegne av medlemmene i klubben.
Hvil i fred Sigve 🙏
🦋
Takk for dæm turan som vart, rakk itj alt som va planlagt.
Hvil i fred Sigve️
Eg sender mine varmaste tankar til Sigve, frarøva framtida, frarøva alle draumar du ville realisera, så uendeleg trist, så uendeleg meiningslaust Eg sender styrkende tankar til dine kjæraste, til mor di, til far din -for det umenneskelege tap og den botnlause sorg dei er i no og framover. Livet blir aldri det same for dine kjæraste💔💔.
Vil i fred kjære Sigve du vil bli høyt savnet av både familie og venner og de pårørende 🕊�️💔🕊�️🕊️
Kondolerer!
- "Hei! Monika? Kjeinne du igjæn mæ? Har du d bra? "
Dæm ordan der kjæms æ aildri t å gløm 😭️ Huske dæ godt frå barneskolin og sfo.
Fine, snille Sigve,.. Kvil i fred 🌹️❤️
Kondolere t familien 🌹️
Natta som endret Steinkjer
Skei & PT har gått av scenen, men du har fortsatt «Duru-du-duru-duru-du. Du gjør meg målløs» på hjernen. Kebab har aldri smakt bedre. Skal du hjem eller være med på nachspiel? Se på han borti gata der, som er litt for full og bør dra hjem, men snubler på veien. Latterbrøl. Gjensynsglede. Flørting. Gledesrop og hadeklemmer ...
Kongens gate natt til dagen derpå har sin helt egen sjarm og form for idyll. Men natt til søndag smalt det. Sjarmen forsvant. Idyllen ble erstattet med sjokk, sinne og sorg. Steinkjer og Kongens gate blir aldri det samme igjen.
Et liv ble revet bort. Familien mistet den gode sønnen og broren, den kule onkelen. Vennene mistet en omsorgsperson, et forbilde. To andre slapp akkurat unna, men må for alltid leve med å vite hvor nære de var, og med bildene de ikke ønsker å ha i minnet.
Gjerningsmannen har før sagt at han vil gjøre dette, og han har sonet for det. For noen år siden unngikk han ved tilfeldigheter å bli drapsmann da han la gjenstander på toglinja og kunne fått toget til å spore av. Selv etter en dom og soning, endte hans skjebne likevel som en som drepte. Akkurat hvorfor han gjorde det, får vi kanskje aldri vite.
Steinkjer ble endret for alltid denne påskenatta, men la det nye Steinkjer være et Steinkjer med Sigve Bremsets kvaliteter. Et aktivt samfunn, en kommune som er kul med glimt i øyet, med en by og bygder som er engasjerte og varme, og viktigst av alt: La oss være et Steinkjersamfunn med stor omsorgsevne. På den måten kan vi kanskje bli et samfunn, der ingen noen gang skal ha det så mørkt at de ødelegger og tar andres liv.
Ta vare på det Steinkjer som står sammen, og som sammen jobber seg ut av mørket og inn i framtida. For selv om alt er endret, kommer Kongens gate til å fylles med folk og latter igjen.
Blir du med på ei klatreøkt...?
Spør deg selv hva du virkelig har glede av å gjøre. Og så skal du gjøre det! Gå din egen vei. Sva marga. - Arne Næss
Dette er ikke bare et minneord, men også en hedring av en forbilledlig person med navn Sigve Bremset.
Sigve oppdaget tidlig i tenårene klatring som aktivitet. Innendørs, men også utendørs, på klipper. Dette ble han så gira på at han valgte å satse han gikk all in. Det gikk rykter i klatremiljøet at det fantes en gutt i Steinkjer som nettopp hadde begynt å klatre, og som allerede etter få måneder viste et enormt talent. En dag dukket det opp en forespørsel om det var mulig å få bli med å klatre litt sammen med oss? Vi var så heldige å få Sigve med i vår Ungdomsgruppe i Håmmårn FjellSportKlubb i Levanger. Det ble tidlig klart at vi hadde å gjøre med en talentfull, sterk og flink gutt. Utenom det vanlige. Med sitt gode vesen, ble han et naturlig midtpunkt i gruppa. Vi var med han på NorgesCup i klatring flere ganger han ble Håmmårn sitt bilde utad.. Han var lojal til klubben, også etter at han som 16-åring tok det tøffe og dedikerte valget å dra til Lillehammer og NTG sin klatrelinje. I konkurranser fortsatte han å representere Håmmårn. Det synes vi var stas!
Etter 2 år med sterkt fokus på klatring gikk han lei, og droppet sisteåret på Lillehammer. Motivasjonen for å konkurrere og satse forsvant andre aktiviteter fristet mer. Men klatrelysten var heldigvis ikke helt borte. Nå og da de siste årene kom det meldinger fra Sigve om klatrerelaterte spørsmål, eller om vi skulle ta ei klatreøkt sammen. Alltid trivelig og god å være sammen med, selv for oss som var over dobbelt så gammel. Han valgte å investere litt tid i oss, og viste nok på den måten takknemlighet for årene med oss som trenere, - nå som klatrekompiser.
Med klatringen som bakteppe, står likevel Mennesket og personen Sigve fram for oss som det aller flotteste. En sunn, disiplinert, blid, omgjengelig, talentfull, ydmyk, høflig ungdom og etter hvert ung mann. En med gode holdninger og verdier. En som fulgte sine drømmer, som gikk sin egen vei. Som hadde livet og mulighetene foran seg. Glimtet i øyet, iveren etter å møte veggen som vi sier i klatremiljøet, for å nå toppen. En ener! Makan til fin fyr skal du lete lenge etter!
Brått ble det meningsløst slutt, - av alle ting, på et fortau. Våre tanker og dypeste medfølelse går først og fremst til pappa og mamma, søsken og nær familie. Men også til alle andre som var så heldige å få kjenne Sigve. Vi skulle så gjerne hatt mange flere koselige klatreøkter sammen.
For oss, Sigve, blir det slik: hvis det finnes et evig klatreparadis, så håper vi du har tørre forhold, en lun sendebris i ryggen, klatresko som sitter som støpt, og en kalkpose som aldri går tom. Og uendelig med styrke i fingrene, uten bekymring for å bli pumpa.
Takk for at vi fikk kjenne deg. Vi glemmer deg aldri!
Hilsen Martin Rones Jensen og Eddi Tausvik, Håmmårn FjellSportKlubb
Ord blir fattige️! Føler med dere i sorgen️!
Min dypeste medfølelse til familie og venna.
Vår dypeste medfølselse i sorga. Føler med dere alle
Alltid et smil på lur, vennlig og imøtekommende️❤️
Vi føler med dere i sorgen
Ord blir fattige i en slik stund! Min dypeste medfølelse i sorgen til familie og venner ️
Det er med stor sorg vi har mottatt budskapet om at Sigve gikk bort i den tragiske hendelsen natt til 1. Påskedag.. Varme tsnker fra slektninger i Ski, Kolbotn og Nordstrand.
Eva Maria Olsen, Anna Maria Karlsen og Lars Erling Olsen
Føler med dere i sorgen.
Kondolerer til familien 🌺
Føler med dere I sorgen 🙏
Uendelig nært er ditt smil
Uendelig nær er du alltid
her og nå
I evig lys
over hverdagens skritt
på jorda...
Takk for all godhet, utstråling og varme du ga, kjære Sigve.
Tante Runbjørg
Det er med stor sorg vi har mottatt budskapet om at Sigve Bremset gikk bort i den tragiske hendelsen i Steinkjer natt til 9. april.
Sigve kom inn som instruktør i HV12 ungdomsavdeling Steinkjer etter sin førstegangstjeneste i GSV. Men hans forhold til avdelingen startet før det; som i HV for øvrig flettes militært og sivilt liv inn i hverandre i et lokalsamfunn. Sigve var siden barneskolealder en del av en kameratgjeng der flere etter hvert ble HV-ungdommer og nåværende instruktører og befal i Steinkjer-avdelingen.
Sigve fikk ansvar for vårt Patruljekurs, og vi forsto raskt at han hadde kunnskaper og ferdigheter langt over det man kunne forvente fra en relativt ung mann. Dette var erfaringer fra en innholdsrik tjeneste i GSV, og fra et særs aktivt og mangfoldig friluftsliv. Han delte denne kunnskapen med våre ungdommer på en trygg og lun måte. Alltid med glimtet i øyet. Sigve hadde evnen til å inspirere ungdommene i avdelingen. Vi vil så godt vi kan videreføre Patruljekurset i Sigves ånd.
Med sitt engasjement og sin varme omsorg framsto Sigve som et forbilde for oss alle. Foreldrene til Sigve har bedt meg videreformidle at miljøet i ungdomsavdelingen betydde mye for Sigve.
Sigve la vekt på å gjøre jobben grundig og være godt forberedt. Han hadde holdninger og egenskaper som passet meget godt inn i en militær arbeidssituasjon. Vi ble svært glad på hans (og Forsvarets) vegne når han i fjor høst fortalte at han hadde fått jobb i Piraya-batteriet på Rena; Sigve var rett mann på rett sted.
Sjelden passer strofene fra Nordahl Griegs dikt De beste bedre:
Døden kan flamme som kornmo;
Klarere ser vi enn før
Hvert liv i dens hvite smerte:
Det er de beste som dør.
Sigve: du ER den beste! Og vil alltid være det.
Torgrim Sund
Lt / Sjef HV12 ungd.avd Steinkjer
Du vil alltid være i våre hjerter.
Fra
Arne og Leikny
Asgeir, Tryggve og Leif Arne
med familier.
En siste hilsen. Hvil i fred.
Knut, Emília, Alve, Brage, Kai, Celina og Pere
Takk for at vi fikk bli kjent med deg.
Hvil i fred, kjære klassekamerat.
En siste hilsen fra klassen din på Grong VGS.
Noen dager er tøffere enn andre, i dag er en sånn dag kjære lillebror.
Takk for gode minner! ❤️🌹
Vår dypeste medfølelse.
Vår dypeste medfølelse
Vår dypeste medfølelse
Vår dypeste medfølelse
Føler med dere i sorgen
Føler med dere i sorgen❤️
Føler med dere i sorgen over å ha mistet en kjær sønn❤️