Sigve Bremset

Her er diktet som Øystein (storebror) avsluttet sin tale i kirken med: Stå ikke ved min grav og gråt, jeg er ikke der. Jeg er vinden som blåser i Skjækra, og bølgene du hører skvulpe i fjæra. Jeg er det milde høstregnet som møter deg på turen, og vårsola som varmer deg under middagsluren. Du kan se meg i mammas kloke blikk, og høre meg i tantes sangteknikk. Du finner meg i pappas vennlige smil, og i onkelbarnas saltoer til 20 i stil. Jeg har en enebolig i hjertet til mormor, og en leilighet i sjela til hver storebror. Jeg har også fast sengeplass hos alle vennene mine, og jeg lever videre når de forteller om meg i historiene sine. Så stå ikke ved min grav og gråt. Jeg er ikke der. Du finner meg ikke i sorg eller tvil, let heller etter meg - i det gode liv. (Basert på diktet «Do not stand by my grave and weep» av Mary Elisabeth Frye)