Per Odd Molberg

Tretti lykkelige år i lag. Høyt elsket. Dypt savnet.

Vår medfølelse i sorgen og savnet

Minneord om vennskap ! Det var vennskap som varte. Frå da alt var nytt. I flokken på Sund Folkehgskole om hausten i 1953. Rart med ein slik vinterer, den vinteren på Sund. Den var viktig for oss på mange vis. Og så gikk åra. Det var var tid for å jubilere. Tid for å ha Sundstreff. Først femtiårstreff og så annakvart år. Det var så lett å finne tonen og dyrke vennskap videre. Noen av oss fikk mye ekstra ved å være med i førebuing. Mange , lange og trivelige samtaler. Telefon og epost og bilder. Møter og rik utveksling av gamle og nye historien. Særlig minnes jeg Sundstreffa på Vikersund hos Anne Magrete, men også treffene på Stiklestad og Steinkjer med Hatlingsetra. Treffene på Jøa og Koppang. Og på Sund var det at vi hørte Per Odds vakre og humørfylte tale for damene. På Stiklestad i 2011 en fin og tenksom tale i kirka . Så er det minnene om gutteturen til hytta sammen med Terje - . Og alle trivselsstundene når vi møttes. Noen historier er tatt vare på, men å fortelle de Uråd å fortelle som Per Odd, POM. Men vi minnes. Du ga oss så mye Per Odd ! TAKK ! Vi er noen Sundskamerater, som deler disse minneordene ; Asbjørg, Marit, Gunnar, Solrun, Sigrun og Arne Johannes

Vi minnes Per Odd med takknemlighet og glede.

Takk for gode minner onkel Per Odd - det er mange av dem - fra Verdal, Hesjehølet, Grotli og Risør - det var spesielt å få være der da du ble syk mens du var på besøk i Risør

Takk for alle de gode minnene, onkel Per Odd. Varme tanker går til den nærmeste familien.

En flott mann har gått bort. Takk, Per Odd, for den vennlighet og gjestfrihet du har vist meg og mine. Ønsker Rigmor og familien alt godt i dagene framover, tross sorg og savn i dag.

En bauta i mitt liv er gått bort. Verden blir ikke den samme Uten Per Odd. Han har en stor plass i hjertet mitt, jeg vil alltid minnes ham.

Per Odd var en ordsmed som kunne snakke med store ord, og på nynorsk til og med. Det var uvant. Med årene har jeg forstått at jeg satte stor pris både på ordleken og alvoret. POM har satt spor i livet til mange og kommer til å bli dypt savnet. I DAG OG I MORGON Eg er berre ein gneiste av den store eld. Og som eg kveikest i myrkret, Skal eg slokna ein kveld. Eg er den bylgja som brusar i denne stund, med nye fødest og fyllest og gamle sig i blund. Eg er det bladet som blakrar i denne vår. Du skal skjelva i stormen eit anna år. Eg er den vakande, eigande, det auga som ser, den dropen som no speglar himmelens vêr. Eg lever og gløder, veit ikkje kvi Verdi med blomar og kvende er i dag mi. Du skal eiga all venleik på denne jord når eg longo er burte og kvorvne mine spor. - Olav H. Hauge