Margaret Johanne H. Larsen

Kjære Margaret Min elskede kone og beste venn gjennom 52 år. Vi møttes på Tingvoll i 1968. Vi var begge studenter og du var kun 18 år. Du hadde en fin oppvekst i Vuku med en omsorgsfull familie, slekt og gode venner omkring deg. Barneskolen gikk greit med ditt gode hode, så realskole var et naturlig følge. Den var du ferdig med i 68 og du dro deretter til Steinkjer der du gikk Thorp og Andersen handelsskole. Dette blant annet for å få faglig bakgrunn til å hjelpe Egil og Jørit med drift av kafeen i Vuku. Du var en hengiven datter og fulgte din mors ønske i dette. Det ble mange turer fra Steinkjer til Vuku for meg da du flyttet hjem i 69. Der jobbet du ved Verdal Samvirkelag, avd. Vuku og hjalp samtidig til med kafédriften hjemme. Vi gav hverandre troskapsløfte og giftet oss i påsken i 70. Vakrere brud har jeg aldri sett. Senere samme år ble du med meg og flyttet til Sunndalsøra der jeg fikk jobb ved ÅSV. Der fikk vi flere gode og trivelig venner. Vi trivdes bra, men fant oss ikke helt til rette med jobb og boforhold. Så da jeg fikk jobb ved Nordenfjeldske Treforedling på Skogn høsten 71, ett år senere, flyttet vi dit. Det var ikke deg imot å komme tilbake til nærhet av familien igjen. Du var med små, og Siri Jørild kom til verden i desember. Vi trivdes godt i «minkfarmen» der vi leide hus av bedriften. En tid etter at vi kom til Skogn fikk jo du også jobb hos Nordenfjeldske Treforedling. Der begynte du som punchedame i april 73 og som lønningsassistent fra juli 77 til 1. mai. 79. Også den siste jobben medførte mye punsjearbeid for innlegging av data. Disse terminalene hadde helt håpløst dårlig ergonomi og du fikk etter hvert store problemer med smerter i skuldre og nakke. Da du også, etter hvert, fikk påvist fibromyalgi ble du nødt til å si opp jobben. I denne tiden fikk vi også et barn til. Mali Wibeke kom til verden i oktober 74. Vi fant etter hvert ut at vi ville ha vårt eget, og bygde derfor hus på «Nesset» hvor vi flyttet inn i 77. Her fant vi oss godt til rette, og her ble vi værende. Du hadde stor omsorg for dem omkring deg og du var særlig glad i barn. Så da du kom litt til hektene igjen, startet du opp familiebarnehage i privat regi. Du ble mor en tredje gang da Egil Andre ble født på sommerens varmeste dag i juli i 80. I 85 ble du ansatt i kommunen. Du fortsatte med familiebarnehage hjemme i sokkelen, da i kommunal regi. I 95 sluttet du med barnehage hjemme, og fortsatte en tid ved Frol Barneskole og SFO. Jeg var i mange år mye på reise gjennom jobben, innimellom i lengre perioder, så du måtte ta mye ansvar for egne og andres barn. Du klagde aldri, selv om det kunne være skikkelig krevende å være «alenemamma». Da du også måtte gjennomgå en isjiasoperasjon opp i dette gjorde det hele mye tyngre. Men du «sto han av» og fortsatte. Allikevel ble plagene til slutt så store at du måtte slutte i 95. Heldigvis fikk vi mange gode år etter dette med god kontroll på smertene. Vi fikk mange fine sydenturer sammen der varmen var som balsam og gjorde deg godt. Våre interesser kunne være ulike, men vi viste aksept og respekt for hverandre. Vi hadde felles verdier og gav hverandre rom for å drive med egne interesser, i tillegg til det vi hadde sammen. Å være i lag med din storfamilie og venner betød mye for deg, og du gav mye til alle rundt deg. Brystkreften du fikk sensommeren i 2018 taklet du godt. Medisinering og stråling gikk greit. Du ble erklært frisk året etter og vi var glade og ved godt mot. Dessverre varte det bare fram til neste høst før du ble syk på nytt med spredning til lever. Vi hadde i starten begge tro på friskmelding og blodprøver ga gode signaler, men sykdommen var ikke til å stanse og snart ble du bare mer og mer avkreftet og måtte legges inn på sykehuset. Der var vi sammen den siste uken og fikk tatt et trist, men godt farvel. Din omtanke og kjærlighet for barn, barnebarn og oldebarn har gitt deg rommelig plass i deres hjerter. De vil alltid huske deg som en trygg og fredelig havn. Din lune væremåte gav deg flere gode venner, som du ofte hadde omgang med. De satte pris på ditt vennskap og vil minnes deg som det gode mennesket du var. Nå er dagene forbi, men du vil alltid være fremst i mitt minne og mitt hjerte. Takk for den tiden vi fikk sammen. Din Walter